"Til syden" - eller til naboen !

Ute blåser det mer enn friskt.
Gårsdagens fantastiske sol, er allerede glemt, og dagens "nitriste " høst stemning slår imot deg, når du ser ut vinduet.

For to dager siden, svømte jeg i Middelhavet. Og ingen skal fortelle meg at ikke det "gjør noe" med en sol hungrig "skrott". Gå barbeint i sanden, gli ut i en turkis sjø som måler 27 grader, spise bøttevis med moreller, vannmelon, spennende fisk, sitte på tak terrassen og se på en sol nedgang... Det "gjør" noe . Det er energier som fylles opp på harddisken, kjenner det langt inn i sjelen. Solen varmer, gir D vitaminer, gir frisk glød til huden, gir mulighet for å kunne svømme, svømme, svømme...

Men Bergen i dag - er grå. Så grå at jeg ikke kan se Austevoll fra vinduet mitt . Det pleier jeg å kunne gjøre.
Norge er best om sommeren, ja, det er riktig. Og sommeren ligger ennå foran oss - men det er godt å ha fått en forsmak på hva den KAN inneholde...

Allikevel, så er dette bare VÆRET. Det er jo så uendelig mye mer vi kan fylle dagene våre med. På de "våte" dagene, kan vi jo ta solen med oss inn til naboen? Kanskje kjøpe en gul blomst - og glede noen der ute? Igjen - tenne lys i mørket?

Hvem vet hvor mange dager vi får?

Ikke hele tiden drømme om "syden" - men lage et syden der jeg er ! Carpe Diem - her og nå ! Her og Nå !!
Denne dagen skal fylles med gule blomster ! Og turkis regnkåpe!

Kan drømmer gå i oppfyllelse? Våger du å drømme??? Er du sluttet å drømme?

Bakkasund mai 2011.

En drøm er gått i oppfyllelse. Dette er utsikten fra min ny innkjøpte hus/ hytte tomt på Bakkasund. Drømmen om en hytte på min barndoms øy, Bakkasund , har levd i mange år. NÅ er det blitt en realitet. Og badeviken til venstre i bildet - eier jeg en del av. Og ja, det er en tomt ved sjøen. Ingen foran - dette blir utsikten fra stue vinduet ! Går jeg helt ned til sjøen, kan jeg skimte Folgefonna i det fjerne, og fjellene i hele Sør Vest landet, ligger foran meg...

Jeg har turd å satse - fordi drømmen var så sterk.

Bakkasund . Tante Solveig hadde post åpneri og telefon der ute i 50 år. Dvs alle som ville snakke i telefonen, kom til henne for å telefonere. Og hver dag, gikk hun mot kaien med sin strie sekk med det norske flagget på - for å hente dagens post, legge det i hyllene ute i gangen og så kom alle for å hente posten sin... For et eventyr det var.

Det er ferge til Austevoll - og videre til Bakkasund. Det er mange, mange flotte natur opplevelser, før du ender opp i badeviken min....

Om, når jeg skal bygge???

Aner ikke.

Akkurat nå, ruger jeg bare på drømmen min, den er blitt en realtiet. Og så skal det som skal oppå tomten - vokse frem fra drømmen.

Og jeg skal bruke tid.

Hva er din drøm?

Er du sluttet å drømme?

Vi kan drømme om matrielle ting, om mennesker, om opplevelser, reiser - men noe sier meg at ett eller annet sted på veien - slutter vi å drømme.

Har vi så mye - at vi ikke trenger å drømme om noe?

Tenker av og til på kaffe. Det beste med å sette på kaffen - er lukten som kommer i huset når den siver ned i kannen eller koppen. En stille forventning om en rolig stund , med kaffen...

Hva er din drøm? Bortsett fra fred på jord, mener jeg.. Hva er din drøm?

6 åringen Ole, sier bestemt: Pappa, når jeg blir voksen, skal jeg bli keeper på Manchester United !! Pappa ler det bort, rusker Ole i håret og sier ikke så mye.

14 åringen Ole, sier bestemt: Pappa, når jeg blir voksen, skal jeg bli keeper på Manchester United!! Pappa har hørt det ofte nå og sier ganske så bestemt: FØRST, gutten min, må du konsentrere deg om skolen din, gå på videregående og kanskje satse på en god utdannelse, fotball er jo bare en hobby, er det ikke det?

Drømme pulverisering .

Har noen hørt dette før: "VÆR REALISTISK ...."

La oss bli bedre på å si til hverandre: Gå for det !!! Hvis det er det du vil, gå for det !!!!! Heia, heia, heia.

Så får vi se. Om det blir et hus der ute.

Drømmen var en drømme tomt. Kanskje det holder med at jeg setter opp et telt, plasserer en stol utenfor og skuer utover : Dette er mitt ! Så stille, at jeg kan  høre måkene fise !

Tvil, tro, engler, ånder, energier, ditt og datt... og Ali .

                                                                      
Innvandrer gutten som begynte i første klasse, spurte raskt læreren gebrokkent: "Hvor er bønnerommet"? Læreren ble selvsagt litt satt ut, men repliserte raskt: Det skal vi snakke om litt etterpå, Ali. !

Oppdratt som jeg er i god KFUK/M ånd, gjør jeg mine tanker om dette. Og tankene går tilbake . Til bestemor som sang sine salmer, til bibelen hennes som lå på bordet på gamlehjemmet, sammen med ukens Hjemmet og Norsk Ukeblad. ( forøvrig et koselig to manns rom, med to forskjellige sove alkover, en liten stue og et toalett) Troen lå alltid på lur i oppveksten. Den VAR der, og slo ut i full blomst i konfirmasjons alderen, da Helga ( nå Preses Helga) var sterk og flott ungdomsleder. Morten, sjarmerende, karismatisk, glimt i øyet, Bottolv, ja de var mange som satte sitt preg på Ungdoms arbeidet i Landås kirke den gangen. Kanskje er det derfor min datter faktisk heter Helga , fordi at dette møtet i ungdommen satte sterke og flotte spor?

Tilbake til Ali. Hvor er bønne rommet....?

I dag begynner mitt ene barnebarn på skolen. Dvs ikke helt på ordentlig, bare to førskole dager. Og i morgen, skal mormor få være med. Jeg har allerede fått stolt bilde på mms fra min svigersønn, og jeg må innrømme det, fikk en klump i halsen da.  Min datter fortalte at på foreldremøtet i går, ble flere "Ali " navn lest opp, men det var ingen "Ali" foreldre tilstede på foreldre møtet. Kanskje kunne de ikke lese innbydelsen de hadde fått? Kanskje var det ingen som sjekket ut, om de kunne lese det - om de hadde fått det eller... Noen ting tar man bare for gitt.

Kommer noen i den klassen til å spørre etter et bønne rom? Mange av våre muslimske nye landsmenn, er forankret i en tro som gir dem stor trygghet. Kanskje var det dette, vesle Ali spurte om: Hvor er det rommet, som gir meg trygghet, her er det så fremmed.... så mange barn som snakker så fremmed , så fort og som kjenner hverandre - hvor er bønnerommet...

Bønne rommet som gir trygghet..

Gjennom mange år som både pedagog og styrer i barnehage, så har jeg vært svært opptatt av dette: Dersom et mennekse skal få toleranse for andre menneskers bønne rom, så må det bli kjent i sitt eget bønne rom. Med det mener jeg: At det å ha trygghet på eget ståsted, er så ufattelig viktig. Derfor var min argumentasjon til foreldre som kommenterte at vi sang bordvers, at vi tok opp alle høytidene  osv - vi må la barna få vite hva som er vår basis religion i Norge. Ikke at de nødvendigvis skal eie den selv - men de skal ha lært om den. Det vil gi dem en plattform til å forstå andre. Er ikke dette basalt?

Derfor har jeg aldri forstått foreldre som på død og liv vil ta ungene vekk fra religions fagene i skolen. Det er ikke snakk om forkynnelse , det er snakk om å bygge trygghet...

Derfor skal Ali få mulighet til sitt bønne rom. Og kanskje det også kunne vært et annet bønnerom? Med noen symboler på veggene som ungene kunne lage selv? Et "stille" rom? Et rom å gå inn i når man var lei seg, ville være litt alene osv..

"Ka e du redd for", synger Sigvart Dagsland , sammen med Karoline. Er vi redd for dette?

Hva er det med troen vår - slik at den er blitt forvandlet og forlatt og omgjort til det ukjennelige.

Englefjas og en åndelighet som er fjernt fra det som var.

Troen vår er blitt så personlig, at den ikke merkes i livene våre. Den er på innsiden, og vi tror det er nok.
DET ER DET IKKE !

Troen på Kristus, er revolusjonerende. Som Rune Larsen en gang sa: Jesus var den første pasifist.
Han sa: Elsk den som hater dere, be for de som forfølger dere. Rune sa også en annen ting: Troen ligger i beina. Hvis ikke din tro på at du er et tilgitt menneske for Kristus sin skyld, får konsekvenser i livet ditt - ja, da er det en død tro. Mennekser som tror , skal jobbe for å være lys og salt i verden.. Og hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?

Hvor for er det blitt slik at kjendiser, berømte personer lager sin egen tro? For meg virker det slik at det er ufarlig og godt. Det gir egen kraft og gode følelser, engler henger både her og der, man samler på dem, gir dem i gave og henger dem på vegger og speil...

Men møtet med meg selv , i lys av det som skjedde i Getsemane - skaker meg opp, utfordrer meg - stiller meg til regnskap - og det er bare et ord å si: Nåde, nåde..

Dette ble mer personlig enn det var tenkt - igjen, la Ali få sitt bønne rom. Og la oss alle - finne våre egne bønne rom, og den kraft og trygghet som ligger i det å være et menneske som må knele...

Med ønske om en velsignet dag.

ER man på høyden når man er 40?

Hva er man da når man snart er 57?
Hva gjør man når man inni seg - ikke er en dag over 40?

Minnes min gamle mormor som var 84 da hun døde. Hun sa:" Randi , du må be for meg, for jeg vil ikke dø nå. Jeg har så mye å leve for - og jeg føler meg som om jeg er 40 år inni meg..".

Hva er forandret nå - som ikke var der da jeg var 40?
Jo, definitivt en bevissthet av at det er kun dette ene livet , som vi har.
Det kommer ikke i retur, det må behandles som fersk vare hele livet...

Et hvert møte - kan være det siste.
Hva gjør det med meg? At jeg blir "gal"?

Kan jeg bruke det som en kraft til å gå ut i hverdagen, og glede meg over hvert håndtrykk, hvert nytt menneske som smiler til meg, hver ny dag - som jeg kan møte .

Å kjøpe Bonytt - er ikke så viktig lenger. Selv om jeg definitivt har lyst på nye hvite stue gardiner. Men å bruke så mye fokus på å ønske at ting var annerledes - er det det jeg vil ? Ny, ny, ny... Er det ikke godt å dra med seg stolen som har vært der - alltid? Som forteller sin historie? Må jobbe med den der, ja...

Hva kan jeg gjøre bedre i morgen ?
Kan jeg være en bedre kollega?
Kan jeg være en bedre ektemake?
Kan jeg være en bedre mor?
Kan jeg være en bedre søster?
Kan jeg være en bedre venn?
Potensiale er der - og jeg bestemmer meg derfor : I morgen skal jeg si noe godt til alle jeg møter. Et kompliment, en hyggelig bemerkning..

Vær lys og salt i verden, var det en som sa...
Hvis saltet mister sin kraft, hva kan det da saltes med?
Hm......
Og hvis lyset settes under en skjeppe ( skjeppe, forestiller jeg meg bare som en tom hermetikk boks som settes på hode..) - hva skjer da? Det blir mørkt...
Lyset skal stå i staken.
Og så er veken sort. Men den er steril og ren, dersom lyset er tennt....

Ha en god natt :-)

Vinterbading? Noe for deg?
Jeg spør meg selv av og til : Lever du med redningsvest på hele tiden? Lever jeg etter "dersom, hvis, såfremt, i fall" prinsippet hele tiden? Et liv med et barn med spesielle behov - har lært meg å være i forkant.... For tenk hvis???

Som 50 ++, så utfordres jeg hele tiden. Hvis jeg fortsetter å gjøre det jeg alltid har gjort, så får jeg det jeg alltid har fått... Jeg må gjøre noe annet - for å få noe annet....

Stemmer det at vi stivner når vi er på 50 +? At 40 års krisen er over( selvrealiseringen og treningens topp alder) og at vi begynner å bli mer "satt?"

Sikkert ikke du - men kanskje jeg? Det å gjøre noe som jeg ikke pleier - kan være med å farge dagen blå eller gul eller grønn. I vinter ble det - isbading... Ikke hver uke, men av og til.

Og hver gang tenker jeg på en god venninne, som gjør dette hver uke også hun 50 +..
Hvorfor?
Det er herlig forfriskende og så sier jeg inni meg: Dette SKAL du klare. Du SKAL gjøre det. Du bestemmer deg for å gjøre det, du skal ikke PRØVE å gjøre det........

Og så beviser jeg ved å gjøre det - at det meste SITTER I HODET...
Nå litt jobb - på en kafè, møte et nytt menneske som har lyst til å blinke til siden fra det han holder på med, ta en pust i bakken og vurdere å gjøre noe annet... DET er et privilegium å kunne tilby noe. Så får vi se om dette er noe for han...

Ellers kommer jeg tilbake til det å Prøve..... Liker dårlig det ordet....
Ellers - Drivhuset i plast har overlevd en stormfull natt - og jeg er glad jeg ikke er festspill direktør....
I morgen åpner festspillene - og nesten hele gjengen som skal opptre - er askefaste !!!!!!!!!! Huttetu !

Venner er som knapper i en heis, noen får deg opp, noen ned, noen på stedet hvil....

Av og til sier det bare pang. Og så vet du at du har en venn for livet...

Og av og til - kjenner jeg på en uendelig takknemlighet over disse menneskene. Med årene går de vennskapene som har vart i 20,30,40 år - over i andre "faser". Kanskje er vi blitt for vant til hverandre, kanskje er vi for forutsigbare, kanskje løfter jeg ikke de andre opp - kanskje bare tenker jeg på at jeg selv skal bli løftet..

Men det er viktig at de er der. For de kjenner min historie, og jeg kjenner deres.. Og det er godt at noen vet om min historie, at noen var der - da det stormet som verst. .. Og så er det godt å dekke et bord, dele brød og vin - og gode ord som Bjørn Eidsvåg sier.. Å tåle hverandre - selv om en ser det som er svakt... Det gir faktisk styrke det, nemlig.

Og så er det godt med de nye - de som ikke vet så mye om fortiden - men som utfordrer deg på det du er , nå i dag ! Og så er det spennende å gå på oppdagelses reise, gi hverandre tabbe kvoter - og le, le , LE av seg selv og andre...

Å bli litt mer gal - tørre mer, bestige flere tinder, spise mer is, ta flere sjanser, svømme over flere floder - gå barbeint i bryllup, klippe håret pigg osv - tørre - uten å være så redd for ettermælet.....

I kveld tenker jeg på Nina Jofrid. En "gammel" venn, som jeg oppdaget igjen, og som gav meg en vanvittig livs inspirasjon. Nina Jofrid, kunstner i Kabelvåg. Takk.

Nå skal der soves !

Ugress eller ei ? Det er det store spørsmålet ! Har du en flekk? Hageflekk?

Visste du at du kan spise "ugress?" Og at ikke alt ugress , er hva det gir seg ut for å være? Dette er ruccola salat. Det du kjøper i plast pakker med tynt plast over og som du må bruke opp i løpet av et døgn etter at du har åpnet pakken. Hvis ikke blir den brun og våt og ubrukelig.. Og så smaker den beskt....

Feil.

Ruccola, skal ikke smake beskt. Det skal smake HÆRLIG. Jeg har vært i Edens Hage i Mandal i tre dager , og oppdaget hvor fantastisk denne "ugress " planten er...

Den gode nyheten er denne:

Du kan få deg en ruccola plante og ha den i en krukke og / eller i et bed. Og så kan du høste inn hele sommeren og nyte at til neste år igjen - har den sådd seg selv og dukker opp både her og der og da kan du sørge for at både du selv og alle naboene dine - får fersk ruccola , hver dag.

I Bergen : Kjøp deg Ruccola på Gardsbutikken på Stend.

USPRØYTET

ØKOLOGISK

BILLIG

NÆRINGSRIKT

Hva jeg vil frem til ?

Jo , at det går an å dyrke MYE , kun på en liten hage flekk.

Ute uler stormen, det er mai, - og selv om festspillene starter og to dager, så ser det ut til at Gislefoss ( som har en for liten dress..) får rett. Det blir ikke sol på festspill åpningen i Bergen 2011 !!! Det er til å bli deppa av, for det er jo ALLTID fint vær under festspillene....

Tilbake til Ruccolaen.

Hva dyrker du ? Da mener jeg av vekster i hagen..... I år har jeg latt meg inspirere av Edens hage, og her er følgende ting plantet:

Blåbær ( husk du må ha flere sorter, skal de få "barn")

Sukker erter ( som du slipper å binde opp, men som vokser i rader....)

Sommer jordbær ( foreløbig bare blader :-() )

Persille ( haugevis)

Reddiker ( alle som er mormor, må ha noe å dra opp fra jorden...)

Plommer ( de har vært der i flere år, men jeg hermetiserer. I år skal jeg lage plomme likør )

Oregano

Timian

Løpstikke

Gressløk

Jordbær i potter.

Dill ( og dall)

Squash ( foreløbig kun tre blader)

Tomater i et plast drivhus ( ære være Tor)

1 Agurk plante ( har hørt at de skal ha så mye vann, så da gidd jeg ikke ha så mye)

Tror det var alt. Synes det er nok jeg.

Si meg - er det høsten som er kommet? Og det før jeg har fått høstet inn noe som helst????

Og så er det store spørsmålet - siden jeg bruker hønse gjødsel, kan jeg si at jeg er blitt en hobby øko bonde??

Subsidier? Neppe.