ER man på høyden når man er 40?

Hva er man da når man snart er 57?
Hva gjør man når man inni seg - ikke er en dag over 40?

Minnes min gamle mormor som var 84 da hun døde. Hun sa:" Randi , du må be for meg, for jeg vil ikke dø nå. Jeg har så mye å leve for - og jeg føler meg som om jeg er 40 år inni meg..".

Hva er forandret nå - som ikke var der da jeg var 40?
Jo, definitivt en bevissthet av at det er kun dette ene livet , som vi har.
Det kommer ikke i retur, det må behandles som fersk vare hele livet...

Et hvert møte - kan være det siste.
Hva gjør det med meg? At jeg blir "gal"?

Kan jeg bruke det som en kraft til å gå ut i hverdagen, og glede meg over hvert håndtrykk, hvert nytt menneske som smiler til meg, hver ny dag - som jeg kan møte .

Å kjøpe Bonytt - er ikke så viktig lenger. Selv om jeg definitivt har lyst på nye hvite stue gardiner. Men å bruke så mye fokus på å ønske at ting var annerledes - er det det jeg vil ? Ny, ny, ny... Er det ikke godt å dra med seg stolen som har vært der - alltid? Som forteller sin historie? Må jobbe med den der, ja...

Hva kan jeg gjøre bedre i morgen ?
Kan jeg være en bedre kollega?
Kan jeg være en bedre ektemake?
Kan jeg være en bedre mor?
Kan jeg være en bedre søster?
Kan jeg være en bedre venn?
Potensiale er der - og jeg bestemmer meg derfor : I morgen skal jeg si noe godt til alle jeg møter. Et kompliment, en hyggelig bemerkning..

Vær lys og salt i verden, var det en som sa...
Hvis saltet mister sin kraft, hva kan det da saltes med?
Hm......
Og hvis lyset settes under en skjeppe ( skjeppe, forestiller jeg meg bare som en tom hermetikk boks som settes på hode..) - hva skjer da? Det blir mørkt...
Lyset skal stå i staken.
Og så er veken sort. Men den er steril og ren, dersom lyset er tennt....

Ha en god natt :-)