Venner er som knapper i en heis, noen får deg opp, noen ned, noen på stedet hvil....

Av og til sier det bare pang. Og så vet du at du har en venn for livet...

Og av og til - kjenner jeg på en uendelig takknemlighet over disse menneskene. Med årene går de vennskapene som har vart i 20,30,40 år - over i andre "faser". Kanskje er vi blitt for vant til hverandre, kanskje er vi for forutsigbare, kanskje løfter jeg ikke de andre opp - kanskje bare tenker jeg på at jeg selv skal bli løftet..

Men det er viktig at de er der. For de kjenner min historie, og jeg kjenner deres.. Og det er godt at noen vet om min historie, at noen var der - da det stormet som verst. .. Og så er det godt å dekke et bord, dele brød og vin - og gode ord som Bjørn Eidsvåg sier.. Å tåle hverandre - selv om en ser det som er svakt... Det gir faktisk styrke det, nemlig.

Og så er det godt med de nye - de som ikke vet så mye om fortiden - men som utfordrer deg på det du er , nå i dag ! Og så er det spennende å gå på oppdagelses reise, gi hverandre tabbe kvoter - og le, le , LE av seg selv og andre...

Å bli litt mer gal - tørre mer, bestige flere tinder, spise mer is, ta flere sjanser, svømme over flere floder - gå barbeint i bryllup, klippe håret pigg osv - tørre - uten å være så redd for ettermælet.....

I kveld tenker jeg på Nina Jofrid. En "gammel" venn, som jeg oppdaget igjen, og som gav meg en vanvittig livs inspirasjon. Nina Jofrid, kunstner i Kabelvåg. Takk.

Nå skal der soves !